Fordøyelsessystemet – hvordan fungerer det og hvorfor er det så viktig for god helse?

Må fordøyelsessystemet fungere optimalt for å ha god helse?

Svaret på det ser ut til å være ja. Mange med kroniske og autoimmune sykdommer har en fordøyelse som ikke fungerer optimalt. Hva kom først?

Flere og flere opplever å få bedre helse hvis de klarer å bli kvitt fordøyelsesproblemene.

Dette er et velkjent gammelt sitat. Vi skal ikke se bort fra at det er mye sant i dette.

All næringen vi trenger for å holde kropp og hjerne i tipp topp stand, må passere gjennom fordøyelsen og nå fram til cellene for å kunne brukes. 

Dersom dette ikke skjer, kan mangler og ubalanser oppstå.

En reise gjennom fordøyelsen

Fordøyelsessystemet er et fascinerende komplekst system med ett hovedmål.

Det skal sørge for at næringsstoffene i maten vi spiser blir brutt ned og tatt opp, og at avfallsstoffer og giftstoffer holdes ute. 

Antakeligvis er det også et mål å fore og holde liv i bakteriekolonien som bor i tarmene våre. Den ser ut til å ha flere funksjoner enn vi har trodd…

Fra før vi putter mat eller drikke inn i munnen til restene er ute, er det utallige prosesser som har vært i sving og enkeltorganer som har utført oppgavene sine.

Fordøyelsen styres for det meste av det parasympatiske nervesystemet. Det er en del av vårt automatiske, autonome nervesystem.

Det betyr at vi ikke trenger å gjøre noe aktivt for å fordøye mat. Vi kan tenke på helt andre ting mens fordøyelsen surrer og går i bakgrunnen.

Hvis ting fungerer, vel og merke. Hvis ikke, er det ikke så lett å tenke på andre ting.

Hvor lang tid bruker fordøyelsen?

Det er individuelt hvor lang tid kroppen bruker på å fordøye mat. Det kan se ut som det tar kortere tid for menn enn for kvinner.

Det tar ca. 6 timer å passere gjennom tynntarmen og ca. 18 timer gjennom tykktarmen. Ved forstoppelse kan det ta opptil 90 timer.

Hva består fordøyelsessystemet av?

Det er en lang, sammenhengende kanal på +/- 7 meter som starter ved munnen og ender med endetarmen.

Denne kanalen består av munnhulen, svelget, spiserøret, magesekken, tynntarmen (som inkluderer tolvfingertarmen), tykktarmen og endetarmen.

Dette betyr rett og slett at det ikke hjelper å spise sunt dersom fordøyelsen ikke fungerer og næringsstoffene ikke tas opp som de skal.

Funksjoner og prosesser i fordøyelsessystemet

Alle disse organene, prosessene og funksjonene blir sterkt påvirket av hva du spiser og hvordan du har det. Heng med videre for detaljer om hva som skjer i de enkelte stegene.

Munnen, svelget og spiserøret

Selv tanken på mat kan trigge den reaksjonen. Prøv å tenk på en sitron og kjenn hva som skjer!

Fikk du vann i munnen?

Munnhulen

Det er ikke veldig mye som skjer i denne første etappen av reisen, men den er viktig for å komme ut av startgropa på en god måte.

Du tygger maten slik at den deles opp i mindre biter og den blandes med spytt i som skilles ut fra spyttkjertlene i munnhulen.

Når du tygger og beveger maten rundt i munnhulen, formes den til en ball som også gjør at den lettere kan svelges.

Enzymproduksjonen i munnen kan variere fra person til person og er en mulig årsak til at noen tåler stivelse dårligere enn andre.

Det er i magesekken at den største nedbrytningsjobben skal skje. Derfor er det lurt å legge til rette så godt man kan for at det skal gå greit.

Store biter krever mye syre og enzymer og vil ta lang tid å bryte ned. Det betyr at jo bedre du tygger, jo bedre vil de neste stegene i prosessen fungere. 

Både mat og drikke bør ta en runde eller ti i munnen før den går videre. Lager du mye smoothies, jus og supper? Husk at dette også bør "tygges" litt for å få i gang enzymproduksjonen.

Du har sikkert hørt før at du må tygge maten ordentlig og ikke sluke den rett ned. Nå vet du hvorfor.

Svelget

Vi mennesker har utviklet oss til å få veldig liten avstand mellom luftrøret og spiserøret. Det er lett å få mat i vrangstrupen hvis ikke strupelokket dekker over inngangen til luftrøret.

Både luft og mat må passere gjennom svelget og kanskje har du opplevd å få mat i feil rør. Det er ikke spesielt behagelig!

Heldigvis er dette en automatisk prosess som vi ikke trenger å tenke så mye på. Det er fra det øyeblikket vi bestemmer oss for å svelge at fordøyelsen går over på "autopilot".

Heretter blir det styrt av det autonome nervesystemet. Da har vi ikke lenger noe særlig kontroll over det som skjer. 

Spiserøret (øsofagus)

Spiserøret er et 25-30 cm langt rør som forbinder svelget med magesekken. Det er ikke tyngdekraften som får maten til å ramle ned i magesekken, men peristaltikken i spiserøret som fører mat og drikke aktivt nedover i røret.

Ved overgangen fra spiserøret til magesekken er det stor spenning i muskulaturen. Dette gjør at åpningen er trukket sammen og "stengt" stort sett hele tiden, bortsett fra når mat skal slippe inn i magesekken.

Det er dette som skal forhindre at mageinnholdet kommer tilbake i spiserøret og er derfor en viktig funksjon for å forhindre sure oppstøt og halsbrann.

Magesekken og portneren

Det er i magesekken mange av de viktige fordøyelsesfunksjonene starter, som nedbryting av proteiner og spalting av mineraler.

For å få til dette må utallige små og store funksjoner og prosesser settes i gang.

I magesekken finnes det mellom 20 og 30 millioner kjertler som skiller ut magesyre, enzymer, hormoner, intrinsisk faktor, bikarbonat og slim.

Hva bruker vi alt dette til? De har hver sine oppgaver, men til sammen blir dette til magesaft som bidrar til at maten gjøres om til en tyntflytende slimete magevelling som kalles kymus.

Det er surt i magesekken! Så surt at det er lite som hadde kommet ut derfra intakt. Nedbryting av maten til mindre komponenter krever et ekstremt surt miljø.

Det er derfor helt essensielt å ha en normal og god produksjon av magesyre for at opptaket av næringsstoffer skal bli bra.

Magesyretrøbbel

En magesyreproduksjon som ikke fungerer som den skal, kan føre til mange forskjellige plager.

Dette er dessverre tilfellet for veldig mange, men problemet er at man tror at man har for mye magesyre og kjører på med syredempende medisiner.

Det er ofte det motsatte som er problemet og dette kan du lese mer om i denne artikkelen.

For å beskytte seg selv mot syreskader, produseres det slim, bikarbonat og lokale hormonlignende stoffer som smører overflaten og beskytter veggene i magesekken.

Magesekken tar inn et helt måltid og bearbeider det der, før den slipper innholdet videre inn i tolvfingertarmen i små porsjoner via portneren. 

Hormonene i magesekken

Hva er det som forteller magen at den skal settes i sving?

Når maten ankommer, skiller cellene nederst i magesekken ut hormonet gastrin. Dette hormonet trigger blant annet økt peristaltikk og økt produksjon av magesaft.

Reflekser utløses, noe som gir økt sammentrekning og mindre motstand i portneren. Portneren er muskelen som regulerer videreføring av kymus inn i tolvfingertarmen.

Gastrin stimulerer altså utskillelse av magesyre, men det finnes et annet hormon, somatostatin, som er med på å bremse produksjonen når det er nok. 

Fordøyelsesenzymer

Enzymene som følger med fra spyttkjertlene fortsetter å virke en stund etter at de har kommet ned i magesekken.

De nøytraliseres ganske fort av magesyren, men bidrar likevel til at det skjer noe spalting av stivelse også i magesekken.

Fordøyelsesenzymene hjelper til med å spalte maten vi spiser ned til mindre bestanddeler som kan tas opp i tarmen. Det trengs forskjellige enzymer for å spalte fett og protein.

Gastrisk lipase er spesialist på fettfordøyelse mens pepsinogenet tar seg av proteinene. Pepsinogen er et inaktivt enzym som skilles ut av hovedcellene i magen.

Grunnen til at det er inaktivt er at enzymet ellers ville ha "fordøyd" cellene i den kanalen den produseres, og det er ikke noe vi ønsker.

Når pepsinogenet kommer i kontakt med magesyren omdannes det til pepsin som sørger for den første spaltingen av proteinene i maten til peptider som skal brytes videre ned i tynntarmen.

Hvis denne første spaltingen går galt eller er ufullstendig, f.eks. på grunn av lite magesyre, kan det føre til problemer med videre nedbrytning og opptak.

Siden aminosyrer fra protein er kroppens viktigste byggestener, sier det seg selv at dårlig enzymfunksjon kan skape problemer. 

Intrinsisk faktor for opptak av B12

B12 er et vitamin mange har hørt om og som mange opplever at de mangler.

Det som ikke er så kjent er at B12 er avhengig av et stoff som heter intrinsisk faktor, et glykoprotein som produseres av mageslimhinnen.

Dette proteinet danner et kompleks med B12-vitaminet. I den nederste delen av tynntarmen finnes det reseptorer som passer perfekt til dette komplekset slik at det tas effektivt opp.

De som ikke har nok av intrinsisk faktor kan dermed ha problemer med B12-mangel.

Portneren – pylorusringmuskelen

Heldigvis er det ikke sånn at magevellingen renner ukontrollert videre ned i tynntarmen.

Denne overgangen er i likhet med det meste i fordøyelsessystemet, strengt kontrollert. I dette tilfellet av en lukkemuskel i overgangen mellom magesekken og tolvfingertarmen.

Denne kalles portneren eller pylorusringmuskelen, og den sørger blant annet for at innholdet kun kan passere i en retning.

Det er ikke tilfeldig hvor stor mengde som slipper inn. Det er først og fremst tolvfingertarmen selv som regulerer hvor fort den skal ta imot innhold fra magesekken.

Det er viktig at innholdet ikke kommer raskere enn tynntarmen klarer å håndtere.

Følgende faktorer er med på å bremse innholdets vei fra magen til tolvfingertarmen og gjør at vi har best mulig forutsetning for å ta opp næringsstoffene som kommer inn:

Bukspyttkjertelen

Bukspyttkjertelen har mange viktige funksjoner og den flest kanskje har hørt om er at den produserer insulin og glukagon og er involvert i blodsukkerregulering.

Men den har oppgaver i fordøyelsen også, og sammen med galleblæren bidrar den med de fleste av enzymene og stoffene som trengs i tynntarmen for en god fordøyelse.

Bukspytt

Vi var borti bikarbonat i forbindelse med magesekken og dette stoffet er også viktig i den neste etappen.

For at mageinnholdet skal bli mindre surt og ikke ødelegge tarmveggen i tolvfingertarmen, skiller bukspyttkjertelen ut bikarbonat som blandes med mageinnholdet. Dette gjør også at enzymene virker bedre.

Hormonet kolecystokinin stimulerer produksjonen av enzymer i bukspyttkjertelen.

Vi trenger forskjellige typer enzymer for å bryte ned de forskjellige næringsstoffene, og bukspyttet kommer med trypsin for proteinfordøyelse, lipase for fettfordøyelse og amylase for karbohydratene

Tynntarmen

Tynntarmen er et langt og komplisert organ på 4-5 meter som bukter seg rundt i midten av magen.

Her er det mye som skjer, så det er ikke så rart at det kan slå krøll på seg her og bli problemer av ymse slag.

Dette er den viktigste delen av fordøyelseskanalen. Her blir stort sett alle næringsstoffene brutt ned og spaltet til små partikler som tas opp i blodet. 

Hvordan ser det ut inne i tynntarmen?

Hvorfor skal vi bry oss om det, egentlig?

Jo, det er fordi her ligger grunnlaget for veldig mange fordøyelsesproblemer. Men også fordi det er ganske fascinerende og interessant, og ekstremt komplekst.

Inne i tynntarmen er det mange folder og utstikkere som gjør at overflaten blir enormt stor. 

Det er fordi foldene er dekket med små tarmtotter (villi) som igjen er dekket med 3-6000 enda mindre utstikkere som kalles mikrovilli.

Disse mikrovilliene er små hårlignende strukturer som absorberer næringsstoffer. Mellom tottene ligger det celler som produserer fordøyelsesenzymer.

Denne strukturen gjør at tynntarmen er ekstremt god på å ta opp næringsstoffer. Det er dette den er laget for.

Den skal også sørge for at det ikke slippes inn stoffer som ikke skal inn i blodet, men denne funksjonen er under stort press nå til dags og en tilstand som heter lekk tarm blir mer og mer vanlig.

Cellene i tynntarmen er av de cellene i kroppen som fornyer seg raskest. Det er fordi det er stor friksjon i tarmen og de vil rett og slett slites av fra toppen.

Nye celler dannes ved bunnen av hver tott og beveger seg oppover slik at nye celler hele tiden er tilgjengelige.

Dette er en av grunnene til at man kan merke rask endring hvis man f.eks. gjør endringer i kostholdet.

Nedbryting av næringsstoffer

Hovedoppgaven til tynntarmen er å bryte ned næringsstoffene og sørge for at det som skal tas opp slipper gjennom.

Samtidig skal den sørge for å stoppe det som helst ikke skal slippe gjennom.

For å få til denne nedbrytningen og oppsugingen av næringsstoffer, trengs det væske, enzymer og andre fordøyelsessekreter.

Tynntarmen tilføres ca. 9 l vann hver dag. Rundt 7 av dem kommer fra fordøyelsesvæskene, mens resten kommer fra mat og drikke.

Første delen av tynntarmen heter tolvfingertarmen (duodenum). Det heter den fordi den har en lengde som tilsvarer ca. 12 fingerbredder, noe som er en veldig kjedelig forklaring på et spennende navn!

Når det kommer en porsjon delvis fordøyd mat fra magesekken, skiller tolvfingertarmen ut to hormoner som stimulerer bukspyttkjertelen.

Det ene er sekretin som skal stimulere utskillelse av bikarbonat, som nøytraliserer saltsyren fra magesekken så ikke den stakkars tarmen skal brenne opp.

Det andre er kolecystokinin som trigger utskillelse av enzymrikt bukspytt fra bukspyttkjertelen, og i tillegg stimulerer galleblæren til å trekke seg sammen, slik at galle tømmes ut i tolvfingertarmen.

Hva gjør disse stoffene? Enzymene går løs på næringsstoffene og «hakker dem i fillebiter».

Trypsin og kymotrypsin tar over jobben med proteinene, pankreasamylase gyver løs på stivelse og glykogen, mens pankreaslipase spalter fettstoffer til glyserol og fettsyrer.

Gallen gjør at fettet emulgeres, som betyr at det omdannes til mikroskopiske dråper som kalles miceller. Disse micellene gjør jobben til det fettspaltende enzymet lettere fordi det får en større overflate å virke på.

Opptak av næringsstoffer

Når næringsstoffene er ferdig brutt ned begynner opptaksjobben til tarmtottene og mikrovilliene.

Noen næringsstoffer «glir» gjennom cellemembranen ved hjelp av diffusjon, mens andre trenger å bli aktivt transportert ved hjelp av transportproteiner og kanaler.

Proteiner tas opp i form av aminosyrer og karbohydrater tas opp hovedsakelig som monosakkarider som f.eks. glukose.

Disse blir skilt ut i små blodårer i tarmtottene sammen med salt og vannløselige vitaminer og føres med blodet til leveren for videre behandling.

Næringsstoffene fra fettet bygges opp igjen til triglyserider inne i tarmcellene og fraktes via lymfesystemet. De fettløselige vitaminene (A, D, E, K) tas opp sammen med fettstoffene.

Transporten gjennom tynntarmen

Muskelbevegelsene i tynntarmen sørger for å blande innholdet og transporterer det nedover med passelig hastighet.

Tarmen har et eget nervesystem som kontrollerer styrken på sammentrekningene og hyppigheten av tarmbevegelsene, men det er også styrt av vårt autonome nervesystem.

Økt parasympatisk aktivitet – dvs. hvile og avslapning - øker kontraksjonsstyrken, mens økt sympatisk aktivitet – dvs. stress og uro – svekker kontraksjonene.

Her ligger noe av forklaringen på hvorfor stress og andre ting som påvirker det sympatiske nervesystemet, ikke er spesielt bra for fordøyelsen.

Kanskje er det ikke sånn at bevegelse og trening setter i gang en treg mage?

Ved enden av tynntarmen er det et lag med muskler som vanligvis er sammentrukket.

Denne delen fungerer som en lukkemuskel slik at innholdet som har kommet inn i tykktarmen ikke kommer tilbake inn i tynntarmen.

Etter hvert som maten er fordøyd og absorbert, suges væsken opp og ca 95% av vannet i tynntarmen blir oppsugd før tykktarmen.

Når maten forlater tynntarmen, har omtrent 90% av all næringen blitt dratt ut av maten den kom inn med.

Vanlige problemer og sykdommer i tynntarmen er tarmbetennelser som Crohns og Ulcerøs kolitt, irritabel tarmsyndrom (IBS), cøliaki, matintoleranser og lekk tarm.

Disse tilstandene kan føre til kronisk inflammasjon og dårlig opptak av næringsstoffer. Dette er ikke gunstig for den som ønsker seg god helse. 

Leveren og galleblæren

Leveren og galleblæren regnes vel strengt tatt ikke med som deler av selve fordøyelseskanalen, men de har viktige funksjoner som bidrar til god fordøyelse, så derfor må vi si litt om dem her.

Leveren

Leveren er et stort organ på ca. 1,5 kg som ligger under diafragma på høyre side bak ribbeina.

Den har mange funksjoner som går ut på å omdanne, produsere og bryte ned forskjellige stoffer og den er dermed involvert i mye mer enn det som har med selve fordøyelsen å gjøre.

Hovedfunksjonen til leveren inn mot fordøyelsen er produksjon av galle. Galle er en viktig bidragsyter i nedbrytning av fett til fettsyrer.

I tillegg renser leveren blodet som kommer fra tynntarmen.

Leveren deltar i blodsukkerregulering og den er et viktig avgiftningsorgan. Den bryter ned og uskadeliggjør giftstoffer, hormoner, medisiner etc. slik at de kan skilles ut via urinsystemet eller gallen.

Den produserer de fleste plasmaproteinene som f.eks. brukes til transport og koagulering av blod.

Den produserer kolesterol, som skilles ut i blodet eller ut av kroppen med galle. Den skiller ut gallefargestoffer, blant annet bilirubin som er et nedbrytningsstoff fra hemoglobin (blodceller) Det er dette stoffet som gir avføringen den fargen den har.

Leveren er et av de viktigste organene vi har, og ikke bare for fordøyelsens skyld.

Galleblæren

Gallen, som produseres i leveren, lagres i galleblæren, en pæreformet sekk på ca. 9 cm som ligger på undersiden av leveren.

Her lagres også gjenvunnet overskuddsgalle fra tynntarmen.

Når det kommer mageinnhold inn i tynntarmen, stimuleres galleblæren til å trekke seg sammen og tømme ut galle i tynntarmen.

Og hva er det gallen brukes til igjen? Jo, til å spalte og absorbere fett.

Gallen emulgerer fett slik at den blir delt opp i mindre fettdråper. Det er det samme som skjer når man f.eks. vasker opp med Zalo.

Uten galle vil fettet pakke seg sammen i store dråper som ikke kan brytes ned av enzymer.

Gallesaltene danner miceller, som er små runde transportpakker som inneholder fettspaltingsprodukter.

Disse micellene er mye mindre enn de emulgerte fettdråpene, og deres oppgave er å transportere innholdet mot tarmveggen slik at det kan absorberes.

Av andre viktige funksjoner som gallen har, kan vi nevne at den er bakteriedrepende og sørger for balanse i tarmne, og den bidrar til opptak av fettløselige vitaminer.

Det er mange som har måttet fjerne galleblæren av forskjellige årsaker. Dette kan gjøre fettfordøyelsen vanskelig fordi det ikke er noe lagringssted for gallen, og det vil kanskje ikke være nok galle tilgjengelig når det trengs. 

Tykktarmen

Nå går vi inn i en av de siste etappene av fordøyelsen. Mye av jobben er gjort, men det er fremdeles noen viktige ting som gjenstår.

Hva består tykktarmen av?

Første del av tykktarmen består av blindtarmen og blindtarmvedhenget.

Resten av tykktarmen deles inn i fire deler: den oppadstigende, den tverrgående, den nedadstigende og den S-formede.

Man skulle kanskje tro at tynntarmen er koblet direkte til starten av tykktarmen, men det er den ikke. De kobles sammen 6-7 cm ut i tykktarmen, forbi blindtarmen og blindtarmvedhenget.

Man har trodd at blindtarmen ikke har noen nyttig funksjon. Nå viser det seg at den kan være et reservelager for gunstige tarmbakterier!

Åpningen mellom tynntarmen og tykktarmen fungerer som en ventil som regulerer retning og mengde.

Tykktarmen er ca. 1,5-2 meter lang og har en diameter på 7-8 cm. Den har ikke tarmtotter og har derfor en overflate som er mye mindre enn tynntarmen.

Tykktarmen er hjem for millioner av tarmbakterier. Man tror at det utgjør mellom 1 og 2 kg totalt. De har en rekke funksjoner og det kommer mer og mer forskning som viser at balansen mellom disse bakteriene er helt vesentlig for vår helse, både fysisk og psykisk.

Hva skjer i tykktarmen?

I tykktarmen foregår den siste delen av fordøyelsen.

Mesteparten av næringen er nå sugd opp og tilbake er det stort sett avfallsstoffer, deler av maten som ikke fordøyes, døde celler fra tarmveggen, døde tarmbakterier og vann.

Så mye som halvparten av avføringen består av døde tarmbakterier.

Det skjer ikke noe særlig opptak av næringsstoffer i tykktarmen, bortsett fra vann, salter og noe fettløselige vitaminer og mineraler.

Det som kommer inn i tykktarmen er ganske tyktflytende, men etter hvert som vann suges opp, blir massen mer konsentrert og avføringen fastere.

Restene bruker 24-28 timer å passere videre ut i endetarmen. Går det langsommere, øker risikoen for å få hard mage.

Det er altså bare en liten del av tarminnholdet i tykktarmen som består av rester etter maten. Den har blitt luket ut, brutt ned og absorbert og er nå i ferd med å gjøre de oppgavene de skal gjøre i kroppen.

Men skjer det ingenting av betydning i tykktarmen? Joda, det er en viktige ting som skjer her også

Endetarmen

Så har vi kommet til den nederste delen av fordøyelseskanalen, endetarmen.

Denne delen forbinder den S-formede delen av tykktarmen med endetarmsåpningen og er 15-20 cm lang.

Den nederste delen av kanalen kan lukkes ved hjelp av to ringmuskler. Den ene styres av det autonome nervesystemet og den andre kontrolleres av viljen. Til sammen sørger de for at uhell forhindres (for det meste).

Endetarmen kan være nærmest tom i perioder, men med visse mellomrom tømmer tykktarmen innholdet ut i endetarmen, som da utvides for å gi plass til avføringen.

Når dette skjer, spennes tarmveggen og kontraksjonen av den indre lukkemuskelen opphører på refleks.

Samtidig øker muskelspenningen i resten av tarmen, noe som øker avføringstrangen slik at man går på toalettet.

Hvis man undertrykker denne trangen for mye, kan det føre til forstoppelse. Da vil endetarmen forbli full og tarmveggens evne til å oppfatte signaler svekkes. 

Avføringen

Avføringen er på en måte resultatet av alt som har skjedd før i systemet og det man kanskje har både nærest og fjernest forhold til.

Det er vel ikke så mange som studerer det som kommer ut, men det er ikke så dumt å gjøre det i blant.

Det som kommer ut, kan si mye om hvordan fordøyelsen fungerer og helsetilstanden generelt.

Har man en optimal fordøyelse har man avføring minimum en gang pr. dag og det som kommer ut er «velformet», glir lett ut, lukter «blomster»/minimalt og er passe tykt. Man trenger heller ikke en hel dorull for å tørke seg.

For mange er dette en utopi, men hvis fordøyelsen er i balanse og gjør det den skal, er dette fullt mulig å oppnå.

Hvis du lurer på hvordan du ligger an på avføringsskalaen, ta en titt på denne oversikten. Ja, det finnes oversikter over det meste her i verden!

Hva nå? 

Hva gjør du med all denne nye kunnskapen? 

Hvis du er en av dem som sliter med fordøyelsesplager, håper jeg du nå har fått bedre oversikt og kanskje har en idé om hvor problemet ligger.

Kanskje har du allerede fått noen tips ved å teste din egen fordøyelse eller ved å lese noen av artiklene det refereres til fra denne.

Har du lyst til å se en animert versjon av det du akkurat har lest. Sjekk denne videoen!

Hvis du har spørsmål eller ikke vet hvor du skal begynne, send meg gjerne en e-post på annegro@optikost.no eller en melding på OptiKosts facebook-side.