Irritabel tarm - en sinna tornado i magen
More...
Lurer du på om du har en irritabel tarm? Noen dager går det greit, mens andre dager feier det en sinna tornado gjennom tarmene dine uten at du helt skjønner hvorfor. Kanskje spesielt på dager hvor du er ekstra stressa eller skal på ferie.
Endringer i kosthold og livsstil kan reparere en irritabel tarm og gjøre deg i stand til å holde symptomene i sjakk. Hadde det ikke vært fint å kunne dra på ferie eller holde en presentasjon uten at magen gjør opprør?
Hva er irritabel tarm (IBS)
Irritabel tarmsyndrom (IBS – irritable bowel syndrome) er en funksjonell tarmsykdom og brukes som en samlebetegnelse for en gruppe av symptomer hvor man ikke finner en annen opplagt årsak.
Sykdommen er en betennelsestilstand som forverres kraftig ved stress. Vekslende diaré og forstoppelse, oppblåsthet og magesmerter er vanlig ved IBS. Dette kan føre til redusert opptak og dårlig utnyttelse av næringsstoffene.
I tillegg er denne sykdommen assosiert med kroniske muskel- og leddsmerter, nedstemthet og utmattelse.
Hvor mange har irritabel tarm?
IBS er en av de vanligste tarmsykdommene og en hyppig årsak til legebesøk. Det antas at opp mot 20% av befolkningen har IBS og problemet er økende.
For mange innebærer denne sykdommen en betydelig reduksjon av livskvalitet, selv om den ikke regnes som en alvorlig eller dødelig sykdom.
Siden fordøyelsen og fordøyelsessystemet er så viktig for god helse, er det ikke usannsynlig at denne tilstanden over tid kan bidra til utvikling av andre sykdommer. Særlig hvis den opptrer i kombinasjon med lekk tarm og matintoleranser.
Årsaker til irritabel tarm
Som ved mange andre fordøyelsesplager, er det ikke slått fast akkurat hva som forårsaker irritabel tarm. Flere forskjellige faktorer ser ut til å spille en rolle.
Stress
Stress er ikke bra for noe. Heller ikke en irritabel tarm.
Det forverrer symptomene og kan også ha vært med på å bidra til utviklingen av sykdommen.
Fordøyelsessystemet blir nedprioritert under stress. Hjernen og tarmen er forbundet med enormt mange nerver, og hjernen kan sende signaler som kan påvirke tarmen, f.eks. under stress.
Dette vil ikke si at irritabel tarm er noe du innbiller deg eller som kun sitter i hodet. Det forskes mye på koblingen mellom hjernen og tarmen, og det er ikke uten grunn at tarmen kalles den andre hjernen.
Et ugunstig kosthold
Et ugunstig kosthold spiller så å si alltid en rolle ved fordøyelsesplager, også ved irritabel tarmsyndrom.
Mye sukker, raffinerte karbohydrater og ultraprosessert mat kan endre sammensetningen av bakteriene i tarmen og gi næring til kronisk betennelse.
Matintoleranser
Vi spiser mye korn og melk her i Norge og det er det mange som ikke tåler så godt.
Matintoleranse kan føre til utvikling av lekk tarm med tilhørende immunrespons og kronisk betennelse.
Symptomene på lekk tarm og matintoleranse kan være ganske like de for irritabel tarm.
FODMAP
Mange med irritabel tarm tåler dårlig såkalte FODMAP-matvarer. Dette er matvarer med tungt fordøyelige karbohydrater som ikke brytes ned i tynntarmen.
For en med normal tarmfunksjon er disse god mat for bakteriene.
Har man en dysbiose – en ubalanse – i tarmens bakteriesammensetning, kan disse matvarene forårsake ekstrem gjæring og gassproduksjon i tarmen med tilhørende smerter og symptomer.
En teori om hvorfor dette er et problem for IBS-pasienter, er at nedbrytningen av karbohydrater hos disse pasientene skjer lengre ned i tykktarmen. Hos friske skjer denne i begynnelsen av tykktarmen.
Hva er FODMAP?
FODMAP er en forkortelse for Fermenterbare Oligo- Di- Mono- og Polysakkarider.
Dette er karbohydrater som finnes naturlig i kornprodukter, frukt, grønnsaker og belgvekster.
Sjekk denne linken for lister over matvarer med lav, moderat og høy FODMAP.
Dysbiose i tarmen
Vår mikrobiota er altså involvert i flere av de mulige årsakene til IBS.
Dysbiose er et vanlig funn blant de som har hatt IBS i en kortere eller lengre periode.
Det er ikke nødvendigvis slik at man mangler bestemte typer bakterier, men at man har en ugunstig sammensetning.
Dette kan ha blitt utløst av kostholdet, antibiotikabruk eller en matforgiftning. Man kan også ha kommet skjevt ut helt fra fødselen eller tidlig barneår.
SIBO – overvekst av bakterier i tynntarmen – seiler også opp som en mulig forklaring på irritabel tarm. Vi skal ha mye bakterier i tarmene, men helst ikke i tynntarmen.
Har du lyst til å teste hvordan det står til med din fordøyelse før du leser videre? Prøv OptiKosts fordøyelses-quiz!
Forstyrrede nervesignaler
Noen har ikke bare en irritert tarm, men den kan i tillegg være ekstra følsom for strekk ved oppblåsthet, slik at smertene oppleves som sterke.
Andre kan ha smerter ved helt normale tarmbevegelser hvis det er forstyrrelser i signalene mellom hjernen og tarmen.
Betennelse i tarmveggen er også påvist hos mange av pasientene.
Genetisk disposisjon
Arvelighet og genetisk disposisjon er alltid en mulig faktor. Man kan være disponert for dårlig blodsukkerregulering, inflammasjon og matvarereaksjoner som f.eks. cøliaki og laktoseintoleranse.
Det å ha disse disposisjonene betyr ikke at man 100% sikkert vil utvikle sykdom.
Det betyr at risikoen er litt høyere hvis de "riktige" uheldige forutsetningene (epigenetiske faktorer) er til stede, f.eks. et kosthold med mye sukker og raffinerte karbohydrater.
Det er alltid du som er i førersetet når det gjelder hvordan genene dine uttrykkes. Epigenetiske faktorer teller mer enn den genetiske disposisjonen.
Det er viktig å finne de reelle bakenforliggende årsakene slik at riktig behandling kan settes i verk. To personer med IBS kan oppleve samme typer symptomer, men av helt forskjellige årsaker.
De vil derfor trenge en individuelt tilpasset behandling.
Symptomer ved IBS
Følgende symptomer er assosiert med irritabel tarmsyndrom:
Noen kan oppleve flere av IBS-symptomene samtidig, mens andre kan ha ett eller to sterke og merkbare symptomer.
Denne forskjellen gjenspeiles i diagnosen som settes. Det opereres med ulike typer av IBS:
Alle kan oppleve perioder med magesmerter eller fordøyelsesproblemer.
Derfor er det også viktig å kartlegge hvor lenge du har hatt symptomene.
Har du hatt symptomer minst én gang i uka i minst 3 måneder, er det grunn til å mistenke at du har denne tilstanden.
Irritabel tarm eller en annen tarmsykdom?
Det er viktig å utelukke andre tarmsykdommer da symptomene på IBS og andre sykdommer kan være overlappende.
Cøliaki, betennelsessykdommer som Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt, endometriose, tarmkreft, samt matallergier og laktoseintoleranse er alle sykdommer og tilstander som bør utelukkes.
Dersom det har vært store endringer i tarmfunksjon, bør du dessuten alltid utredes av lege før du eventuelt setter i gang med tiltak på egen hånd eller hos en ernæringsterapeut.
Kjenner du andre som kan ha nytte av denne artikkelen? Del den gjerne!
Andre plager relatert til irritabel tarm
Plagene trenger ikke kun å komme fra magen og tarmene for de som har IBS. Det viser seg at mange også opplever ett eller flere av følgende symptomer fra andre deler av kroppen og hjernen.
Hvorfor skjer dette? Det er det ikke noe fasitsvar på, men det finnes flere sannsynlige forklaringer.
Serotoninproduksjonen kan være dårlig på grunn av dysbiose i tarmen. 80-90% av serotoninproduksjonen foregår i tynntarmen. Serotonin er involvert i styring av tarmmotorikken og et lavt nivå er også relatert til depresjon og angst.
Kronisk betennelse, som IBS kan bidra til, kan forårsake mange plager, også muskel- og leddplager.
Evnen til å fordøye og ta opp næringsstoffer kan være redusert. Vitaminer og mineraler trengs for å kjøre de fleste prosesser i kroppen, f.eks. for å lage energi og produsere nevrotransmittere. Ernæringsmangler kan derfor påvirke mange funksjoner i kroppen negativt.
Betennelse i tarmen og problemer i tarmmotorikken kan gi spenninger i muskulaturen rundt tarmene og forårsake smerter i korsryggen.
Alt dette bygger oppunder gammel kunnskap om at en god fordøyelse er viktig for god helse.
Det sies at irritabel tarmsyndrom ikke er en alvorlig sykdom, men jo flere av disse symptomene og plagene du har, jo dårligere blir livskvaliteten.
Så hva kan du gjøre for å blidgjøre en irritabel tarm?
Behandling av irritabel tarm
Det finnes pr. i dag ingen medisiner som kan kurere irritabel tarm.
Derfor er det endringer i kosthold og livsstil som må stå i fokus.
Målet er å få symptomene til å forsvinne og at du holder deg symptomfri resten av livet så godt det lar seg gjøre.
Denne artikkelen beskriver behandlingen som gjøres hos OptiKost. Utredning og behandling hos fastlege vil sannsynligvis være noe annerledes.
1. Finne årsakene til din irritable tarm
Som vi har sett, kan det være forskjellige årsaker til at du har fått en irritabel tarm. Dette er det viktig å finne ut av slik at tiltakene som settes i gang treffer så godt som mulig.
Det er viktig å utelukke andre tarmsykdommer først hos fastlegen din.
En grundig kartlegging av symptomer og plager, oversikt over sykdommer i familien, kosthold og livsstil er viktig for å få et godt inntrykk av deg og din historie.
Dette gjøres med en kombinasjon av spørreskjema og samtale under konsultasjonen.
Hvis årsakssammenhengene ikke kommer godt nok fram basert på dette, kan det være nyttig å gjøre en eller flere tester.
Matintoleransetest, SIBO-test, test for sopp og parasitter, testing av dysbiose i bakteriefloraen, samt magesyretest kan være aktuelt.
Noen av disse testene er dyre og gjøres hos privat laboratorium. Derfor prøver vi å begrense testingen til de som er absolutt nødvendige.
2. Identifisere og eliminere mattriggere
En eller annen form for reaksjon på mat, er alltid en faktor ved irritabel tarm.
Derfor vil vi gjøre en vurdering av hvilke matvarer som du mest sannsynlig reagerer på, og sette i gang en eliminasjons- og provokasjonstest.
Den går ut på å utelukke en eller flere matvarer i en periode på noen uker, og så gjenintrodusere matvarene for å finne ut hva du reagerer på og i hvilken grad.
Vanlige matvarereaksjoner relatert til irritabel tarm er reaksjon på gluten, melkeprotein og laktose, samt belgfrukter, nøtter og frø og FODMAP-grønnsaker.
3. Identifisere og redusere livsstilstriggere
Siden stress kan forverre IBS er det viktig å ta tak i dette også.
Stress trenger ikke bare være psykisk eller emosjonelt stress.
Det kan også komme av for store fysiske anstrengelser eller eksponering for miljøgifter.
Kartleggingen vil sannsynligvis belyse dine utfordringer, og vi vil se på hvordan du kan jobbe med å redusere disse stressfaktorene.
4. Støtte og reparere tarmen
Det er sjelden nok å bare kutte ut matvarer og så tro at alt skal fikse seg selv.
Det finnes forskjellige typer av tilskudd som kan brukes for å støtte og reparere tarmen, og for å balansere tarmbakteriene.
Basert på kartleggingen, vil vi plukke ut de som er mest aktuelle for deg.
5. Gjennomføre varige endringer i kosthold og livsstil
Denne behandlingen er ikke en diett som du kan gå på i noen uker, for så å gå tilbake til det du spiste før.
Du kan heller ikke gå tilbake til et liv fullt av stress.
For å holde den irritable tarmen i sjakk og leve et liv uten symptomer, vil du måtte gjøre noen varige endringer i både kosthold og livsstil.
Det er ikke lett å gjøre endringer.
Forhåpentligvis har du opplevd så stor bedring underveis i prosessen at det gir motivasjon til å fortsette.
Kanskje har du fått smaken på et liv uten vondt i magen, lite energi, ødelagte ferier eller en kropp med mindre smerter?
Det er fort gjort å glemme hvordan man hadde det når man var på det verste (heldigvis).
Men det kan kanskje være lurt å ha en liten påminnelse klar et eller annet sted, som man kan ta fram når motivasjonen daler.
6. Vedlikehold, toleransegrenser og innhentingsstrategier
Du vil mest sannsynlig oppleve at noen av symptomene kommer tilbake i perioder.
Kanskje fordi du har skeiet ut, eller fordi du har sluppet opp på enkelte områder slik at totalbelastningen igjen blir for stor.
Det er fort gjort å tenke at «nå er jeg så bra, så da kan jeg spise x eller ikke være så nøye med y».
Derfor er det lurt å ha god innsikt i hva man bør holde seg helt unna, hva man kan spise/gjøre litt av, og hva som er fritt fram.
Dette kan endre seg over tid, men de fleste får etter hvert en god føling med kroppens reaksjonsmønster og kan justere underveis.
Det kan også være lurt å ha en innhentingsstrategi klar, hvis du har kjørt skikkelig i grøfta.
Det kan f.eks. være å ha et antall basisretter og –matvarer som du vet ikke trigger noen reaksjon og som du kan gå tilbake til for en periode.
I tillegg kan det være noen tilskudd som kan brukes i den samme perioden som en kur for å hente deg inn igjen.
Kan du behandle deg selv?
Det er fullt mulig å sette i gang med tiltak selv, og det er masse informasjon der ute hvis du har tid og krefter til å sette seg inn i det.
Men hvorfor skal du gjøre det? Gjør du service på bilen din selv? Klipper du håret selv? Kanskje du ikke engang vasker huset ditt selv?
Hvis du kan bruke penger på det, kan du sikkert også spandere noen kroner på å få hjelp til å bli kvitt plagsomme symptomer og få en bedre helse.
OptiKost hjelper deg gjerne med det.
Trenger du hjelp til å fikse fordøyelsen?
Det første steget mot en bedre fordøyelse er nesten alltid å legge om til et kosthold som er optimalt for deg. Hvis du tenker at du har noe å gå på her, sjekk ut mitt nettkurs 25 steg til ditt optimale kosthold.
Kun 540 kroner!
Hvis du heller vil ha personlig veiledning og et opplegg som er skreddersydd for deg, sjekk ut OptiKosts konsultasjonspakker. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale for å finne ut om dette er noe for deg.
